Hei voksenlivet, jeg er klar!





 

S sitter jeg her i sofaen, litt pjust dagen derp dette bildet. Jeg har enda ikke innsett det, men tenker nok det siger inn en gang i august at jeg faktisk endelig, etter hele livet p skolebenken, skal prve meg som "ekte voksen".

 

Da jeg var 19 r reiste jeg spent til Oslo for bli danser. Hele tte r senere str jeg i Stavanger og kan endelig kalle meg en danser. Helt p ekte! Det ble definitivt ikke den raskeste veien til mlet, men noen ganger er tross alt den langsomme veien det bedre valget. Det var i hvert fall det for meg. Jeg skjnte det ikke da jeg var 19, men i dag kunne jeg ikke vrt mer glad for at det ble akkurat som det ble.

 

Mye har skjedd p disse tte rene. Jeg har levd i Oslo, Lyngdal, Kongsvinger, Nederland og Stavanger. Jeg har vrt igjennom 4 (!) forhold, for ikke snakke om funnet en mann som faktisk utrolig nok ser ut til fungere helt ypperlig p langsikt. Hvem skulle trodd at det var mulig? Jeg har mtt venner for livet. Jeg har vrt utbrent, og jeg har vrt superfrisk.

 

Jeg har lest meg igjennom utallig mange bker. Jeg har pugget i dusjen, p butikken, i drmme og kanskje mest bare vrt vken p natten for f oversikt over alt virvaret i hodet. Jeg har opplevd dager der det fles ut som om beina kommer til falle av om man danser mer, og jeg har hatt noen dager der jeg har flt meg i skikkelig toppform. Jeg har ledd og grtt noe som fles ut som en million ganger i glede og frustrasjon over livet og alt som flger med. Og jeg har vrt takknemlig. Takknemlig for ha muligheten til tilegne meg s mye kunnskap jeg bare vil i trygge omgivelser. Det er ikke alle som er s heldige. Jeg er takknemlig for alltid fle meg nysgjerrig p lre nye ting, og forst at uansett hvor mye nytt man lrer, s blir man aldri, aaaldri utlrt. Vissheten om at jeg kommer til vre uten peiling resten av livet, gjr meg s glad som f andre ting! Tenk da, faktisk kunne vre i yrker der man aldri gror inn i et fast mnster! Der man alltid m tilegne seg ny kunnskap og vre nysgjerrig p alt man enda ikke kan. Snakk om vre heldig!

 

Jeg fler det er hundre r siden jeg gikk naiv og oppgiret ut av videregende. Og det skal det kanskje fles ut som ogs; 20-rene er tross alt til for finne seg selv. Prve og feile. Feile litt mer. Og enda litt mer. Og s kanskje, om man er heldig og mlbevisst, komme inn p en sti som kan passe. Jeg er redd, men mest spent p hva som er i vente. Hva enn man nsker oppn i livet: det skjer kanskje ikke alltid som planlagt, men vil man det nok og jobber hardt, s kommer det til skje fr eller siden. Og snn er det med den saken :)

 

Jeg klapper meg p skuldera for ha fullfrt tre re utdanninger. Det er faktisk ikke s verst! Men n gleder jeg meg til nye utfordringer.

 

Hei voksenlivet, jeg er klar!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits